Papiravskrift av Magnus Lagabøtes landslov (1274). Håndskriftet er en avskrift av AM 56 4to. AM 56 4to er datert til ca. 1300, og tilhører Gulatingsredaksjonen. Annenhver side i avskriften er blank, her skulle det trolig komme en oversettelse til dansk, men denne ble aldri ferdig. På side 10 kan en se forsøk på en slik oversettelse. Gjennom hele avskriften er det tilføyelser i margen, og innskutte oversettelser til dansk direkte i teksten. Håndskriftet har tilhørt A. Konow. Gustav Storm karakteriserer skriften som stor og tydelig i Norges Gamle Love indtil 1387. Fjerde bind (1885). Avskriften er delt opp i følgende deler:
1) Innheftet brev fra Árni Magnússon til Jean Brøgger i Bergen (datert 19. september 1722).
2) Innheftet tre blad med avskrift av Fredrik II.s forordning om lagting (Frederiksborg 14. april 1572). Forklaringer om mynter, tingsteder i Norge o.l. Etter dette starter paginering av sidene.
3) s. 1-511: Magnus Lagabøtes landslov.
4) s. 512-521: Index Capitum (kapittelinndeling).
5) s. 521-27: Ordforklaringer til teksten.
6) s. 528-566: Alfabetisk ordregister med forklaringer.
Bound manuscript. Bergen [?]. 291 leaves in textblock, 289 written sheets=578 pages.
Imprint: Inscription on the left endleaf: "No. 81. A. Konow" in iron-gall ink.
En sammenligning mellom MS 81a og AM 56 4to viser det følgende: De delene som mangler i AM 56 4to, altså Håkons retterbøter, epilogen og nesten hele kap. 2 i Tingefarebolken, mangler også i MS 81a. I tillegg inneholder AM 56 4to siste blad (blad 76r og v) første del av Magnus sine retterbøter. Dette bladet er ikke avskrevet i MS 81a. Det er også tydelig at de rettelser som er gjort i AM 56 4to er videreført i MS 81a, både de av eldre og yngre hånd. For eksempel inneholder prologen i AM 56 4to en rettelse av Frostating til Gulating, gjort med en yngre hånd fra 1500-tallet, denne rettelsen er videreført i MS 81a. Skriveren følger forelegget sitt tett, men bruker sin egen ortografi. Alle d- og ð-former skrives som rund d. Skriveren bruker bare rett r, runde r-former fra forelegget blir skrevet med rett r. Alle spesialtegn for ø (ꝍ) blir skrevet ö (med to streker, ikke prikker). Skriveren skiller mellom høy s og rund s, men uten noe fast system, og følger ikke bruken i forelegget. Skriveren bruker i likhet med 56 4to kun en insulær f-form. Tegnet þ blir brukt likt som i forelegget. Tegnet i blir skrevet med prikk. Her er to ulike y-typer, en med to prikker og en uten. Markering av yngre u-omlyd skjer i liten grad, slike former er i hovedsak kopiert fra forelegget, for eksempel: allum aðrum, men i noen tilfeller markerer skriveren u-omlyden selv om det ikke er gjort i forelegget, eksempel: hafðíngiunum blir skrevet höfdingiunum. Det er ikke noe system i når forkortelser blir oppløst og ikke, men det er tydelig at skriveren kjenner forkortelsessystemet godt. Hele manuskriptet er skrevet av én ukjent skriver, og kan karakteriseres som i høy grad diplomatarisk.
Proveniensopplysninger aktualiserer spørsmålet om hånden tilhører en av historiografen Tormod Torfæus sine skrivere. I følge Jon Gunnar Jørgensens doktoravhandling (1999: 74) hadde Torfæus fire skrivere, den første var islendingen Árni Hákonarson (arbeidet på Stangeland 1683–1686), deretter kom to norske, nemlig Hartvig Bugge som Árni skaffet, men som Torfæus var misfornøyd med, og Truid Nitter som bare var der fra 1687–1688. Den mest produktive og den som var lengst hos Torfæus (1688–1704, unntatt en periode i 1698) var Ásgeirr Jónsson. Sammenligninger med skriften til Ásgeirr Jónsson, Árni Hákonarson og Torfæus selv viser ikke likhet med skriften i MS 81a. De to norske skriverne hos Torfæus (Truid og Hartvig) er verre å finne sammenligningsgrunnlag for. Kronologien taler imot det, og vi har ikke holdepunkter for at noen av de nevnte skriverene har skrevet MS 81a.
Size standard, octavo. Tight back sewn on cord/tape. Broken spine, top edge of the spine is broken and lost. There are insect holes. Cover thickness 5 mm. Kept in clamshell box.
Binding material: Leather, full bound, wooded boards.
sewing: Initial sewing, sound, sewn on four sewing supports.
endband: Stuck on, in white and blue threads.
Dimensions of binding: 21.5H x 17W x 5.5D cm (8 7/16H x 6 11/16W x 2 3/16D in)
Edge treatment: Intact, sprinkled edge with red colour.
Sheets: Ends not contemporary, attached (i.e. sewn to supports) extra folio with a letter and text (3 folded sheets). Condition: Dirty, unattached leaves, pages are yellowed around the edges.
Ink: Iron gall ink (text)
Avskrift av håndskriftet AM 56 4to, nå i Den Arnamagnæanske håndskriftsamling, Københavns Universitet.
Det som ser ut som et oversendelsesbrev fra Brøgger til Torfæus med bestilling av avskriften (nå innlagt i forelegget AM 56 4to, se transkripsjon nedenfor) gir desember 1701 som en terminus post quem for produksjonen av MS 81a. Arne Magnussons takkebrev april 1722 (se nedenfor) er en terminus ante quem. En videre terminus post quem gis av referansen til året 1719 på tekstside 1v av håndskriftet. Sannsynlig produksjonstidsrom er dermed i perioden 1719-1722. Torfæus døde 31. juli 1719 på Karmøy. I følge Jørgensen (1999: 74) ble bøkene og håndskriftene hans etter det sendt til København. Vi vet ikke om AM 56 4to, som tilhørte Brøgger, var hos Torfæus på dene tiden. Brev som finnes vedlagt AM 56 4to fra Johannes Brøgger til Tormod Torfæus: Til Historiographus Thormod Toruesen. Den lovbog paa Pergament lader Jeg mig udskriive een Copie av saasom Jeg haver lovet mons. Arnas Magnusen Originalen saasnart dend bliver udskreve[t] skal hr svoger faa dend at see för end dend bliver indsendt. Bergen d. 6 Decembr. Anno 1701. J. Brögger
Brev fra Árni Magnússon til Johannes Brøgger 19. september 1722, innheftet i MS 81a: A Monsieur Monsieur Jean Brögger, amy tre-honoré tres humblement a Bergen Monsieur Höitærede ven, Hans beærede af dato Bergen den 15. Aprilis huius anni er mig den .2. Maji vel indhændiget, tillige med den hosfölgende Gulethings bog paa pergament og den relation om Hven, at ieg icke för end nu haver aflagt min skyldige tacksigelse her fore, Beder ieg hand vilde icke fortryde paa, Jeg vil herudi bekiende sandheden, at sommetids haver ieg glemt det, og sommetids icke haft leilighed. Præstat sero qvam nunqvam [bedre sent enn aldri]. Jeg tacker meget tienstligen for denne gode rare piece, og önsker at noget kunde vera i min magt, Hannem til velgefal og tieniste. Jeg skulde gierne udi slig occasion udvise, at ieg, næst ald velstands erönskning, er og alltid bliver Monsieur Hans tienstvilligste tiener Arnas Magnussen. Kiöbenh. den 19. Sept. 1722. Ved occasion beder ieg at lade min tienstlig helsen tilmældes Monsieur Henrich Miltzow paa Voss, og at ieg bad hannem gierne, icke at glemme den efterspörsel om de beviste documenter, som hand var saa god at paatage sig.
Oppdatert manuskriptbeskrivelse ved stipendiat Nina Stensaker, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen og Ekaterina Pasnak, Universitetsbiblioteket i Bergen, 2018, på grunnlag av Universitetsbibliotekets eldre katalogmateriale.