Efter at da den specielle opbydelse således var foregået, blev samtlige tilstedeværende af hr. stiftsbefalingsmanden i mønstringen tilspurt, om nogen af dem efter conditionerne havde lyst endnu at byde på hele Halsnøy klosters gård og gods samt underliggende ledinger, tiender og grunnleier med videre, likesom det forhen er blitt tilbydd, at de da før auksjonen ble opphevet ville fremkomme med sine bud.

Men ingen fremkom med noe bud, hverken lite eller stort.

Hvorfor høibemeldte stiftsbefalingsmann fant det fornødent, i håp om høyere bud enn allerede skjedd var, til setning å innsette og ved auksjon å oppby det forannevnte Halsnøy klosters gård og gods i ledingene, tiendene, grunnleiene her i Bergen og de uvisse inntekter, unntatt i tre parter, nemlig:

1. Det i Sunnhordland fogderi beliggende gods for seg.

2. Hardangers gods for seg.

3. Det i Stavanger amt beliggende gods under ett for seg selv.

Da for det første Sunnhordlands fogderis jordegods ble innsatt for 12 000 riksdaler, kom intet bud.

For det andre Hardangers fogderis jordegods, innsatt for 7 500 riksdaler, kom intet bud.

For det tredje det i Stavanger amt beliggende og Halsnøy kloster tilhørende jordegods, innsatt for 8 000 riksdaler, da innleverte Peder Valentinsen sitt skriftlige bud av denne dags dato på 8 550 riksdaler.

Budet lød:

Peder Valentinsens bud på 8 550 riksdaler, datert Bergen 28. januar 1745, med de vilkår som fremgår av originalteksten.

Hvilket hans gjorte bud for samtlige tilstedeværende tre ganger ble oppropt, med tilspørsel om noen derpå ville gjøre høyere bud. Men ingen fremstilte noe bud.

Hvorfor stiftsbefalingsmannen bekjentgjorde at dersom noen aktet å gi videre eller høyere bud, enten på det hele eller på noen av de foran nevnte tre parter som godset var blitt separert og innsatt i, da måtte vedkommende innen postens avgang innkomme med sitt skriftlige bud.

Den 29. januar 1745 innleverte kanselliråd og sorenskriver Johan Seckman Fleischer sitt skriftlige bud på det i Hardanger beliggende Halsnøy klosters gods for 7 000 riksdaler.

Likeså ble det fremlagt en kausjon utstedt i Bergen 28. januar 1745.

Og da ingen siden kom med videre bud, ble auksjonen sluttet.